- I 2050 er alt grønnere, vi fikset det
Å tenke om fremtiden. Hva betyr det? Hvorfor skal vi bry oss? Ikke bare to år, men 10, 20, 50 år frem i tid. Eller lengre. Går det an? Hvordan gjør vi det? Og hva kan informasjonen brukes til?
Den gode nyheten er at vi alle kan øve oss på fremtidstenkning. Unge, voksne og eldre.
I så måte er det (i utgangspunktet) en demokratisk interesse å sysle med. Noen holder på med slik tenkning på sin fritid, andre oppdager foresight i sin utdanning, eller snubler tilfeldigvis over det på et eller annet tidspunkt. Svært få har det som sitt profesjonelle yrke. De med størst selvtillit og lang erfaring, gjerne fra konsulentbransjen, velger noen ganger å kalle seg futurist.
Den danske futuristen Liselotte Lyngsø sier at vi alle har en futurist inni oss! Det krever kun et ønske om å lære og lyst til å bli i stand til å se kreative løsninger, der andre kanskje kun ser problemer.
Signaler og scenarier
I løpet av et halvt århundre er det utviklet mange spennende verktøy for å utforske det vi ikke vet. Vi kan kikke etter signaler og trender. Ved å lage scenarier undersøker vi blant annet samfunnet vårt, tjenester, teknologi og innbyggerbehov. Vi ser på det med et kritisk blikk. I neste runde kan vi lage fremtidsbilder av hvordan det kan bli å være innbygger flere tiår fra nå. Vi kan lage flere bilder, hvor noen beskriver en fremtid som vi vil unngå, mens andre bilder kan vise et samfunn der folk lever gode, aktive liv og får dekket sine behov. På den måten kan vi tydeligere se hvilke grep vi må ta i dag for å håndtere fremtidige behov.
(Foto: Rainer Maiores/Pixabay)
Du kan være kreativ og til og med tøysete når du gjør øvelsene, eller jobbe mer systematisk. Data inn vil påvirke hvilke data du får ut. Målet er å balansere kreativitet med sannsynlighet: vi har mest nytte av å lage scenarier som faktisk kan bli virkelighet.
Scenarier er ikke korrekte forutsigelser, men noe som gir oss en ny forståelse.
Workshop: psykisk helse og inkludering
Psykiske helseproblemer er en av de store samfunnsutfordringene. Psykisk uhelse hos unge, som angst og depresjon, gir redusert livskvalitet og utfordringer for samfunnet. Det påvirker den fysiske helsa, sosiale relasjoner og hvordan det går på skolen eller i jobben. Det gjør at noen faller utenfor og ikke får bli en ressurs slik de selv og samfunnet ønsker.
To av tre mellom 20-35 år som mottar uføretrygd har en psykisk lidelse. På nettsiden til Mental Helse og Ung Arena Headspace kan vi også lese at “Jo tidligere vi griper inn, jo bedre blir resultatene. Dette er viktig ikke bare for de som har psykiske utfordringer, men også for familie, venner, arbeidsgivere og samfunnet generelt.“
Vi er helt enig med Headspace i at vi må jobbe for mer forebygging og gode lavterskeltilbud. Lange ventetider i helsetjenesten gjør at mange må gå lenge uten å få hjelp.
Folke ønsker også å finne ut hvordan fremtidstenkning kan bidra til positivitet og håp. Hva kan vi gjøre i fellesskap, for å påvirke Tromsø i en inkluderende og helsebringende retning?
Dette var utgangspunktet for at vi i februar gjennomførte en workshop for unge sammen med Headspace i Tromsø. På grunn av litt kort planlegging fikk vi ikke rekruttert så mange unge deltakere. Vi valgte likevel å kjøre fremtidsworkshopen “Tromsøtanker” for å høste erfaringer med en slik prosess, og finne ut hva deltakerne syntes. Voksne frivillige/styremedlemmer fra Folke og Headspace deltok også.
I 2050 er Tromsø grønnere
Fremtidsworkshopen bestod av ulike deler.
Vi startet med å snakke om hva det betyr “å tenke om eller forske på fremtiden.” Hvorfor er det viktig at unge også lærer om dette? De som er unge i dag er fremtidens ledere og samfunnsbyggere.
Hvordan er det med håpet?
E
r de optimistiske eller pessimistiske når de tenker på fremtiden?
En Ungdata-rapport fra 2022 viser at 68 prosent av ungdom tror de vil få et godt og lykkelig liv. Men, det er undersøkelser som viser at unge er blitt mer pessimistiske for fremtiden de siste årene.
Deltakerne ble bedt om å skrive ned tegn på endringer de kunne se, og tegn på radikale hendelser de ikke kan se. På det første punktet svarte de blant annet sosiale medier, skole, forbruk, teknologi, utbygging, turiststrøm, effektivisering og fokus på mental helse. På det andre punktet svarte de blant annet klimaendring, krig, politikk, pandemi, fraflytting, fattigdom, ensomhet og kunstig intelligens.
Deretter “reiste” deltakerne til år 2050. Der fikk de et skjema med spørsmål. Her er noen av dem:
Spørsmålene vi brukte kom fra en UNICEF-rapport, Our Future Pledge: An Agenda for Futures by Youth. I rapporten står det blant annet at unge bør inkluderes i fremtidsarbeid, men at det per i dag ikke er nok arenaer for slik utforsking.
I workshopen vår svarte noen deltakere at luften utendørs i “Tromsø, 2050” var tung og forurenset, mens andre skrev at luften var frisk. Noen beskrev sine klær som “brune med masse hull i,” mens andre hadde klær som liknet på det de brukte i 2024.
Det er utfordrende å frigjøre hodet til å fabulere fritt om hvordan vi har det og hvordan ting ser ut, mer enn 25 år fram i tid.
En deltaker beskrev det slik:
“Tromsø kommer til å være grønnere og penere, med parker og fine uterom hvor mennesker kan møtes. Jeg tror vi har klart å fikse mye av det som vi sliter med i dag. Teknologi brukes til å behandle rutineoppgaver og tid er blitt frigjort.”
Flere svarte at de kommer til å ha kolleger som er maskiner, og at AI chatboter brukes i helsetjenesten. Noen svarte at helsehjelp blir dyrere og mindre tilgjengelig, mens andre mente at det ikke blir et problem. En av de unge deltakerne skrev at hun i 2050 savner tiden da hun var ungdom.